Hansken er kastet! ...eller?

Har hatt lyst til å strikke hansker lenge, men av en eller annen grunn har det vært en såpass uoverkommelig oppgave at jeg bare har fått prøvestrikka EN høyrehanske. Den ble altfor stor, men som prøvelapp ga den mersmak! Nå har jeg strikka en ny hanske - også høyre - og tovet den i tillegg. Brukte Tove fra Sandnes som jeg har liggende masse rester av, og pinne #4,5. Nok en gang bomma jeg skikkelig på størrelsen og endte opp med en kjempehanske! (Sara lurte på om det var en ny ullbukse jeg hadde strikka, men det var litt mange bein på den ;))

Som vanlig hadde jeg forestilt meg at hansken kom til å krympe til perfekt størrelse bare jeg holdt den foran vaskemaskinen, men det måtte 3 vaskerunder til. Den siste gangen sammen med håndklevasken på 60 grader! Tok den ut etter en halvtimes tid da, og det viste seg å være nogenlunde passe. (Litt flaks må man ha.) Måtte tøye og strekke ganske kraftig, men fikk den til å sitte perfekt til slutt. Siden jeg måtte tove den så mye for å komme ned til rett størrelse er den litt tykk og stiv, men sikkert varm og god =) Planen er å strikke en til den andre hånda også, men gruer meg litt for kampen for å krympe den til slutt. Også vet jeg ikke om jeg får de like store heller. Typisk meg at jeg ikke klarer å vente til hele paret er ferdig før jeg MÅ se hvordan det blir etter toving ;)

Hvilke prosjekter egner seg best på strikketreff?

Ikke å begynne på et kunststrikka sjal ihvertfall! Jeg skulle reise på besøk til en strikkevenninne i går, og 5 minutter før jeg løp ut av døra innså jeg at jeg manglet noe å strikke på! Tenkte gjennom hva jeg hadde liggende av garn og ideer, og kom frem til at et sjal sikkert var tingen. Et kjapt søk hos Drops og oppskriften var også i boks. Så banka jeg på døra hos strikkevenninnen med en liten pose fyllt med hvit entråds Kauni, rundpinne nr 4 og en rykende fersk utskrift av sjaloppskriften min.

Så vanskelig har det sjelden vært å komme igang med et strikketøy! Jeg hadde det altfor hyggelig til å klare å tolke oppskriften - som mer og mer lignet en blanding av egyptiske hieroglyfer og kileskrift. På Urdu. Men da jeg dro hjem var sjalet ihvertfall påbegynt, og enda viktigere; jeg hadde gjenoppdaget ei super jente med en like stor lidenskap for garn og strikking som jeg har selv =)

Senere på dagen hadde jeg avtalt å møte en annen venninne på strikkekafé på Hamar, og klok av "skade" sørga jeg for å studere sjalmønsteret mitt skikkelig og komme godt igang med mønsteret FØR jeg reiste ;)

Dette var en torsdag i strikkingens tegn, og virkelig noe jeg håper å gjenta snart!

Vil du ikke så skal du #2!

Kanskje det er noe som går? Jeg strikka et par tøfler til Sara samme dagen som jeg sloss med de "gamle" tøflene, og de nye var ikke spesielt samarbeidsvillige de heller. Nå gjetta jeg riktignok vilt på størrelse og strikka etter en mal jeg har brukt til en 5-åring (Sara er ikke 2 engang) men at det skulle være SÅ vanskelig å få ull til å krype kom som et sjokk. Etter et ukjent antall runder i vaskemaskinen uten å nå målet heiv jeg inn et dynetrekk + enormt badehåndkle og vaska det på 60 grader. Da det heller ikke var nok lot jeg tøflene få bli med i tørketrommelen helt til dynetrekk og håndkle var tørre - og ga opp. Tøflene er for store i bredden men har ok lengde, så de kan brukes om ikke annet.

Strikka på pinne #7 i et ukjent lilla garn med ca lik tykkelse som Fritidsgarn fra Sandnes. Fikk litt lite garn så jeg brukte en rest med rødt Fritidsgarn til tåa. Bildene viser tøflene før og etter toving. Er veldig fornøyd med å ha brukt opp HELE nøstet! =D

Fotomodellen min gjør som mamman hennes har sagt og smiler pent til fotografen ;-)

Vil du ikke så skal du!

I jakten på garn og strikkepinner i en bortgjemt pose dukka det til min store overraskelse opp et par ferdige strikketøfler! Etter å ha tatt dem litt nøyere i øyesyn viste det seg at jeg hadde fått tova den ene tøffelen mye mer enn den andre. Bestemte meg for å gi den største tøffelen en omgang i vaskemaskinen i håp om å få de like store, men den var utrolig vrang å ha med å gjøre! I starten gikk jeg litt forsiktig til verks i frykt for å krympe den for mye, men etterhvert som det viste seg at den ikke hadde noen planer om å samarbeide kjørte jeg på med både tørketrommel og 60 graders vask. Endte opp med to nogenlunde like store tøfler, og tegna noen hjerter på sålene med volume textile pen så ikke den kommende eieren sklir og brekker lårhalsen.

Skulle bare ha noen strømpepinner...

Måtte innom Bogerud å kjøpe et sett med strømpepinner nr 7 til garnet jeg fikk med meg hjem fra Edinburgh, og gjett hva som lå i hylla og blunka lurt til meg! Joda, et nøste i akkurat den fargen jeg har ønska meg aller mest i det siste. Myk, tykk og deilig ull i nydelige, varme, rød/orange/brun-toner. Kjøpte jeg et nøste? Åjada. Må ha det, bare MÅ ha det! Eneste minus er at det er superwash, for nå har jeg gått i tove-modus igjen. Men nøstet kom ihvertfall hjem og ble til Sara-sokker i løpet av kvelden. De blei litt korte men 3 ekstra runder ordna det problemet =)



Tok med meg et sett strømpepinner nr 5,5 også. Det gamle settet mitt mangler irriterende nok en pinne. Nå er det absolutt på tide å gjøre noe ut av planene om å lage mappe (eller noe) å oppbevare strikkepinner og heklenåler i. Nåler og pinner ligger strødd over hele huset.